I denne wikien vil vi presentere et tverrfaglig undervisningsopplegg for 6. trinn, der elevene jobber med de fem store verdensreligionene i RLE. Siden dette er tverrfaglig, vil elevene bruke både norsk og RLE-timene til opplegget, og jobbe i en tidsperiode over to uker. I RLE-faget vil fokuset ligge på de fem store verdensreligionene Kristendommen, Hinduismen, Buddhismen, Islam og Jødedommen. Kompetansemålene i norsk viser til at eleven skal kunne bruke sammensatte tekster i sitt arbeid. Et av kompetansemålene etter 7.trinn er at elevene skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (Utdanningsdirektoratet, 2010). For å sikre at elevene skaper en sammensatt tekst, vil et av kriteriene være å lage en historisk tidslinje. Vi vil da benytte oss av programmet dipity, da dette er et brukervennlig program som elevene tidligere har benyttet seg av. Tønnesen (2007:84) definerer sammensatte tekster som en tekst som er satt sammen av flere uttrykksformer. Vi ønsker at elevene skal utarbeide kriterier som inneholder varierte skrifttyper, bilder, tidslinjer og eventuelt linker til video eller andre gode nettsteder. Elevene jobber i grupper på fire, der de tildeles hver sin religion som de skal presentere gjennom wikidokument. Elevene vil på forhånd få utdelt tydelige kriterier på hvordan de skal jobbe med oppgaven. Innenfor den faglige delen vil oppgaven kreve at elevene setter seg inn i sentrale personer og viktige historiske hendelser innenfor religionen, og det vil jobbes konkret mot kompetansemålene i både norsk og RLE etter 7.årstrinn. Elevene får tilgang til disse fra første time. Elevene vil da vite hva som kreves, samtidig som de får konkretisert hva som er viktig å få med om sin religion. I starten vil læreren presentere prosjektet på smartboard felles i klassen, ved å bruke det digitale tankekartet mindomo. Dette vil fungere som arena for samtale, først i felles klasse, videre i elevgrupper. Elevene får også utdelt hvert sitt VØL-skjema, der de i grupper jobber med V og Ø, før selve arbeidet med wikiene starter. I vårt opplegg forutsettes det at elevene er kjent med læringsstrategiene tankekart og VØL- skjema. I fordeling av grupper bør man fordele elevene på tvers av faglig nivå og sosiale grupper. De digitale ferdighetene til elevene tar vi også hensyn i sammensettingen av grupper, slik at elevene kan fungere som ressurser for hverandre i gruppesamarbeidet. Ved å skape grupper bestående av elever med ulike faglige og sosiale forutsetninger vil det skapes god dynamikk, noe som igjen kan fremme læring. Elevene får utdelt kilder på forhånd, der det er gruppens ansvar å velge ut gode kilder som de ønsker å bruke i teksten. Underveis i arbeidet med innhenting av informasjon, skriver elevene direkte inn i sine wikier, med mulighet for å redigere i teksten underveis. Når elvene er ferdige, får de i oppgave å gå over produksjonen til en annen gruppe. På denne måten vil vi i større grad bevisstgjøre elevene på innholdet i teksten og på de ulike kriteriene som de har fått utdelt. Undervisningsopplegget vil bli avsluttet ved at elevene fullfører VØL skjemaet, og ved at det blir gitt lekser knyttet opp mot wikiene. Eksempelvis kan elevene skrive fire hovedtrekk ved religionene der de henter informasjon ved hjelp av wikiene som er skapt av klassen. På denne måten vil elevene se at arbeidet deres er meningsfylt. Ved å lage gode wikier, kan disse også kunne brukes resten av skoleåret og for andre elever på skolen. Læringsmiljø Målet for undervisningsopplegget er å få aktive og deltakende elever. For å oppnå dette er det viktig å tilrettelegge gode rammer for både læringsmiljø og læringsressurser, samtidig som elevene selv blir inkludert i utformingen av dette. Kunnskapsdepartementet beskriver i stortingsmelding 2 (2010-2011) at alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som skal fremme trivsel, læring og helse. Det er en god sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø. Det blir pekt på en klar sammenheng mellom ulike indikatorer for læringsmiljøet og elevenes resultater på skolen. Begrepet læringsmiljø definerer Ola Erstad (2010) som “De rammene en setter for læringsvirksomheten i utdanninssammenheng, og hvordan disse endrer seg blant annet som en følge av teknologiutviklingen.”(Erstad, 2010:118). Kunnskapsdepartementet beskriver følgende faktorer som sentrale i arbeidet for et godt læringsmiljø: Positive relasjoner mellom elev og lærer, positiv relasjoner og kultur for læring blant elevene, godt samarbeid mellom skole og hjem og god ledelse, organisasjon og kultur på skolen. Læringsmiljøet er svært viktig i en klasse, og det er vår oppgave som lærer at vi sikrer dette. I vår rolle som lærer vil det være viktig å ta i bruk og inkludere elevenes interesser og kunnskap i undervisningen, slik at elevene aktivt kan delta i egen og andres læring og gjennom det utvikle seg. Bjarnø et. al., (2008:16) beskriver hvordan noen elever har høyere digital kompetanse enn læreren, og hvordan denne oppfatningen beror på at det ikke skilles mellom spesifikk kunnskap om tekniske detaljer og en nødvendig overordnet og kritisk brukerkompetanse. Elevene vil ofte sitte på mye kunnskap om de ulike programmene og det tekniske rundt dette, som de har lært på fritiden. Dette vil vi ha med i beregningen når vi setter sammen elevgrupper, slik at de elevene som ikke har den samme tilgangen hjemme, eller kompetansen, vil kunne lære av sine medelever. Selve undervisningsopplegget vil stort sett være elevstyrt, og elevene må ta ansvar for eget arbeid. Ved å legge til rette for elevarbeid som krever samarbeid og varierte oppgaver for elevene, vil vi kunne fremme et positivt læringsmiljø. Elevene vil i denne oppgaven jobbe i grupper som vil kreve både faglig og sosialt samarbeid. Ved at elevene i tillegg til å arbeide i gruppe skal gi respons til medelever vil vi kreve ytterligere av elevene. Vi vil derfor legge til rette slik at vi har konkrete retningslinjer for hvordan elevene gir hverandre tilbakemelding og respons, slik at det blir konstruktiv kritikk og at det blir satt lys på det positive ved elevenes arbeid. Som lærere er det vårt ansvar å legge til rette for at elevene får sin rett på et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, noe som vil bli gjort i undervisningsopplegget vårt. Elevene vil jobbe aktivt mot samme mål, og delta i utviklingen av et felles produkt. Ved å få elevgrupper som støtter hverandre og har et godt samarbeid vil elevene skape et positivt læringsmiljø. Mulighetene for å bruke wiki i utviklingen av læringsmiljø er mange. Wikien vil motivere elevene og generere aktivitet for læring. Wiki kan også være med på å stimulere elevens digitale ferdigheter som de har tilegnet seg utenfor skolens læringsarena. I tillegg vil det faglige være i fokus gjennom en wiki-presentasjon ved hjelp av gode pedagogiske verktøy. Gjennom vårt undervisningsopplegg med presentasjon av wiki, vil elevene utvikle digitale kompetanse og digitale ferdigheter gjennom å kommunisere ved hjelp av tekster, samtidig som wikien stiller store krav til kildekritikk og søkerferdigheter. Det er store muligheter for læring ved hjelp av wiki, og vi har drøftet noen av mulighetene ved bruken av dette i undervisningen.
Wiki som læringsressurs
I følge kunnskapsløftet (2006) forutsettes det at elevene skal bruke og få komponere i ulike digitale skrive- og produksjonverktøy (Harboe, 2010:90). I denne oppgaven benytter vi oss av wiki, som er et nettbasert samarbeidsverktøy. En wiki er et kollektivt verktøy der alle brukere både kan produsere innhold og revidere og slette det andre har skrevet. Det som skiller wiki fra andre nettsider er at brukerne har mulighet til å redigere direkte i nettleseren (Bjørnø et. al., 2008:109). Alle brukerne som er godkjent kan skrive inn i dokumentet, og som lærer kan vi dokumentere innsatsen til hver enkelt da vi kan gå tilbake for å se hvordan gruppene har fordelt arbeidet og innsatsen til hver elev. Videre vil vi kunne veilede og ha samtale med elevene underveis, basert på innsatsen vi har observert i wikien. Vi kommer videre inn på pedagogisk dokumentasjon i drøftingen. Elevene kan skrive egne tekster, samt gå inn og endre andres tekster (Harboe, 2010:92). En wiki skal vise et felles produkt, og i vårt opplegg har vi valgt å bruke Wikispaces.com. Dette er en reklamefri side, som skolen kan registrere for skolebruk og da blir gratis. Elevene kan gå direkte inn og skrive sine egne tekster, og legge til bilder, film og musikk. De kan også opprette lenker til eksterne nettsider, eller til andre dokumenter på egen wiki. Ved at en wiki kan inneholde bilder, lyd, film ol. er det stor sannsynlighet for at elevene selv ønsker å produsere dette og legge det på wikien. Eleven skal motiveres til å legge ut egenproduserte ressurser, men det er viktig at de er bevisste rundt bruk av opphavsrett og personvern. Det er også mulig for eleven å bruke andre samskrivingsverktøy i utarbeidelsen av læringsressurser, både gjennom Google Dokumenter og Etherpad, men fordelen med å bruke wikispace er at elevene får anledning til å presentere stoffet sitt i en kjent setting, da de fleste har brukt wikipedia tidligere. De vil også kunne bevisstgjøres på hva det vil si å utarbeide nettsider som er tilgjengelig som læringsressurs for andre, og hva det krever av dem i forhold til autensitet og kildekritikk. Som bruker av nettstedet kreves det at læreren bestemmer hvem som skal ha lese-og skrivetilgang. Den må også ha en kvalitetssikrende kontroll i forhold til det elevene ønsker å legge ut, og gjennom det kan vi som lærere sikre at elevene selv står for det de har utarbeidet. Elevene får selv tilgang på siden ved å opprette brukernavn og passord. De søker deretter om tilgang, og læreren må bekrefte dette.
Presentasjon av undervisningsopplegget
Bilde funnet her
Undervisningsopplegget
I denne wikien vil vi presentere et tverrfaglig undervisningsopplegg for 6. trinn, der elevene jobber med de fem store verdensreligionene i RLE. Siden dette er tverrfaglig, vil elevene bruke både norsk og RLE-timene til opplegget, og jobbe i en tidsperiode over to uker. I RLE-faget vil fokuset ligge på de fem store verdensreligionene Kristendommen, Hinduismen, Buddhismen, Islam og Jødedommen. Kompetansemålene i norsk viser til at eleven skal kunne bruke sammensatte tekster i sitt arbeid. Et av kompetansemålene etter 7.trinn er at elevene skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy (Utdanningsdirektoratet, 2010). For å sikre at elevene skaper en sammensatt tekst, vil et av kriteriene være å lage en historisk tidslinje. Vi vil da benytte oss av programmet dipity, da dette er et brukervennlig program som elevene tidligere har benyttet seg av. Tønnesen (2007:84) definerer sammensatte tekster som en tekst som er satt sammen av flere uttrykksformer. Vi ønsker at elevene skal utarbeide kriterier som inneholder varierte skrifttyper, bilder, tidslinjer og eventuelt linker til video eller andre gode nettsteder.
Elevene jobber i grupper på fire, der de tildeles hver sin religion som de skal presentere gjennom wikidokument. Elevene vil på forhånd få utdelt tydelige kriterier på hvordan de skal jobbe med oppgaven. Innenfor den faglige delen vil oppgaven kreve at elevene setter seg inn i sentrale personer og viktige historiske hendelser innenfor religionen, og det vil jobbes konkret mot kompetansemålene i både norsk og RLE etter 7.årstrinn. Elevene får tilgang til disse fra første time. Elevene vil da vite hva som kreves, samtidig som de får konkretisert hva som er viktig å få med om sin religion. I starten vil læreren presentere prosjektet på smartboard felles i klassen, ved å bruke det digitale tankekartet mindomo. Dette vil fungere som arena for samtale, først i felles klasse, videre i elevgrupper. Elevene får også utdelt hvert sitt VØL-skjema, der de i grupper jobber med V og Ø, før selve arbeidet med wikiene starter. I vårt opplegg forutsettes det at elevene er kjent med læringsstrategiene tankekart og VØL- skjema.
I fordeling av grupper bør man fordele elevene på tvers av faglig nivå og sosiale grupper. De digitale ferdighetene til elevene tar vi også hensyn i sammensettingen av grupper, slik at elevene kan fungere som ressurser for hverandre i gruppesamarbeidet. Ved å skape grupper bestående av elever med ulike faglige og sosiale forutsetninger vil det skapes god dynamikk, noe som igjen kan fremme læring. Elevene får utdelt kilder på forhånd, der det er gruppens ansvar å velge ut gode kilder som de ønsker å bruke i teksten. Underveis i arbeidet med innhenting av informasjon, skriver elevene direkte inn i sine wikier, med mulighet for å redigere i teksten underveis. Når elvene er ferdige, får de i oppgave å gå over produksjonen til en annen gruppe. På denne måten vil vi i større grad bevisstgjøre elevene på innholdet i teksten og på de ulike kriteriene som de har fått utdelt. Undervisningsopplegget vil bli avsluttet ved at elevene fullfører VØL skjemaet, og ved at det blir gitt lekser knyttet opp mot wikiene. Eksempelvis kan elevene skrive fire hovedtrekk ved religionene der de henter informasjon ved hjelp av wikiene som er skapt av klassen. På denne måten vil elevene se at arbeidet deres er meningsfylt. Ved å lage gode wikier, kan disse også kunne brukes resten av skoleåret og for andre elever på skolen.
Læringsmiljø
Målet for undervisningsopplegget er å få aktive og deltakende elever. For å oppnå dette er det viktig å tilrettelegge gode rammer for både læringsmiljø og læringsressurser, samtidig som elevene selv blir inkludert i utformingen av dette. Kunnskapsdepartementet beskriver i stortingsmelding 2 (2010-2011) at alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som skal fremme trivsel, læring og helse. Det er en god sammenheng mellom elevenes faglige prestasjoner og deres læringsmiljø. Det blir pekt på en klar sammenheng mellom ulike indikatorer for læringsmiljøet og elevenes resultater på skolen. Begrepet læringsmiljø definerer Ola Erstad (2010) som “De rammene en setter for læringsvirksomheten i utdanninssammenheng, og hvordan disse endrer seg blant annet som en følge av teknologiutviklingen.”(Erstad, 2010:118).
Kunnskapsdepartementet beskriver følgende faktorer som sentrale i arbeidet for et godt læringsmiljø: Positive relasjoner mellom elev og lærer, positiv relasjoner og kultur for læring blant elevene, godt samarbeid mellom skole og hjem og god ledelse, organisasjon og kultur på skolen. Læringsmiljøet er svært viktig i en klasse, og det er vår oppgave som lærer at vi sikrer dette. I vår rolle som lærer vil det være viktig å ta i bruk og inkludere elevenes interesser og kunnskap i undervisningen, slik at elevene aktivt kan delta i egen og andres læring og gjennom det utvikle seg. Bjarnø et. al., (2008:16) beskriver hvordan noen elever har høyere digital kompetanse enn læreren, og hvordan denne oppfatningen beror på at det ikke skilles mellom spesifikk kunnskap om tekniske detaljer og en nødvendig overordnet og kritisk brukerkompetanse. Elevene vil ofte sitte på mye kunnskap om de ulike programmene og det tekniske rundt dette, som de har lært på fritiden. Dette vil vi ha med i beregningen når vi setter sammen elevgrupper, slik at de elevene som ikke har den samme tilgangen hjemme, eller kompetansen, vil kunne lære av sine medelever. Selve undervisningsopplegget vil stort sett være elevstyrt, og elevene må ta ansvar for eget arbeid. Ved å legge til rette for elevarbeid som krever samarbeid og varierte oppgaver for elevene, vil vi kunne fremme et positivt læringsmiljø.
Elevene vil i denne oppgaven jobbe i grupper som vil kreve både faglig og sosialt samarbeid. Ved at elevene i tillegg til å arbeide i gruppe skal gi respons til medelever vil vi kreve ytterligere av elevene. Vi vil derfor legge til rette slik at vi har konkrete retningslinjer for hvordan elevene gir hverandre tilbakemelding og respons, slik at det blir konstruktiv kritikk og at det blir satt lys på det positive ved elevenes arbeid. Som lærere er det vårt ansvar å legge til rette for at elevene får sin rett på et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø, noe som vil bli gjort i undervisningsopplegget vårt. Elevene vil jobbe aktivt mot samme mål, og delta i utviklingen av et felles produkt. Ved å få elevgrupper som støtter hverandre og har et godt samarbeid vil elevene skape et positivt læringsmiljø. Mulighetene for å bruke wiki i utviklingen av læringsmiljø er mange. Wikien vil motivere elevene og generere aktivitet for læring. Wiki kan også være med på å stimulere elevens digitale ferdigheter som de har tilegnet seg utenfor skolens læringsarena. I tillegg vil det faglige være i fokus gjennom en wiki-presentasjon ved hjelp av gode pedagogiske verktøy. Gjennom vårt undervisningsopplegg med presentasjon av wiki, vil elevene utvikle digitale kompetanse og digitale ferdigheter gjennom å kommunisere ved hjelp av tekster, samtidig som wikien stiller store krav til kildekritikk og søkerferdigheter. Det er store muligheter for læring ved hjelp av wiki, og vi har drøftet noen av mulighetene ved bruken av dette i undervisningen.
Wiki som læringsressurs
I følge kunnskapsløftet (2006) forutsettes det at elevene skal bruke og få komponere i ulike digitale skrive- og produksjonverktøy (Harboe, 2010:90). I denne oppgaven benytter vi oss av wiki, som er et nettbasert samarbeidsverktøy. En wiki er et kollektivt verktøy der alle brukere både kan produsere innhold og revidere og slette det andre har skrevet. Det som skiller wiki fra andre nettsider er at brukerne har mulighet til å redigere direkte i nettleseren (Bjørnø et. al., 2008:109). Alle brukerne som er godkjent kan skrive inn i dokumentet, og som lærer kan vi dokumentere innsatsen til hver enkelt da vi kan gå tilbake for å se hvordan gruppene har fordelt arbeidet og innsatsen til hver elev. Videre vil vi kunne veilede og ha samtale med elevene underveis, basert på innsatsen vi har observert i wikien. Vi kommer videre inn på pedagogisk dokumentasjon i drøftingen. Elevene kan skrive egne tekster, samt gå inn og endre andres tekster (Harboe, 2010:92). En wiki skal vise et felles produkt, og i vårt opplegg har vi valgt å bruke Wikispaces.com. Dette er en reklamefri side, som skolen kan registrere for skolebruk og da blir gratis. Elevene kan gå direkte inn og skrive sine egne tekster, og legge til bilder, film og musikk. De kan også opprette lenker til eksterne nettsider, eller til andre dokumenter på egen wiki. Ved at en wiki kan inneholde bilder, lyd, film ol. er det stor sannsynlighet for at elevene selv ønsker å produsere dette og legge det på wikien. Eleven skal motiveres til å legge ut egenproduserte ressurser, men det er viktig at de er bevisste rundt bruk av opphavsrett og personvern. Det er også mulig for eleven å bruke andre samskrivingsverktøy i utarbeidelsen av læringsressurser, både gjennom Google Dokumenter og Etherpad, men fordelen med å bruke wikispace er at elevene får anledning til å presentere stoffet sitt i en kjent setting, da de fleste har brukt wikipedia tidligere. De vil også kunne bevisstgjøres på hva det vil si å utarbeide nettsider som er tilgjengelig som læringsressurs for andre, og hva det krever av dem i forhold til autensitet og kildekritikk. Som bruker av nettstedet kreves det at læreren bestemmer hvem som skal ha lese-og skrivetilgang. Den må også ha en kvalitetssikrende kontroll i forhold til det elevene ønsker å legge ut, og gjennom det kan vi som lærere sikre at elevene selv står for det de har utarbeidet. Elevene får selv tilgang på siden ved å opprette brukernavn og passord. De søker deretter om tilgang, og læreren må bekrefte dette.
Hjem
KILDER
Bjørnø, V m. fl. (2008) DidIKTikk-Digital kompetanse i praktisk undervisning 2. utgave 2009, Bergen : Fagbokforlaget.
Erstad,O. (2005) Digital kompetanse i skolen-en innføring 2.utgave 2010, Oslo : Universitetsforlaget
Harboe,L. (2008) norskboka.no . Digitale verktøy i norskfaget. 2. utgave 2010. Oslo: Universitetsforlaget.
Høilan,T. og Wølner,T.A. (2007) Fra digital ferdighet til kompetanse-om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal akademisk
Kunnskapsdepartementet (2006) Læreplan for Kunnskapsløftet2006, http://www.udir.no/kl06/RLE1-01/
Kunnskapsdepartementet (2010-2011) Stortingsmelding 2, læringsmiljø og klasseledelse. Hentet 7.4.2013 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2010-2011/meld-st-22-2010--2011/7.html?id=641313
Lyngsnes, K. og Rismark,M. (1999 ) Didaktisk arbeid. 2. utgave 2011. Oslo: Gyldendal akademisk
Otnes, H. og Winje,G.( 2009) Å være digital i alle fag. Oslo,: Universitetsforlaget
Manger, T m fl. (2009) Livet i skolen.Bergen: Fagbokforlaget
Tønnesen, E. S. (2007). Generasjon.com - Mediekultur blant barn og unge, Oslo: Universitetsforlaget